top of page

Publisert i Vårt Land 7. juli 2006

Aldri beredt

Vi vokser oss inn i rammer og rutiner. Men det er mulig å improvisere seg ut.

av Astrid Dåstøl, journalist  

De hveser og biter hverandre i leggen. De vagger og kvekker, kryper og tramper. Tidligere på dagen har de sittet på et kontor eller i en forelesningssal. Nå er det kveld, og de er slanger, ender, frosker og kakerlakker. De er på kurs for å lære å improvisere.

– Improvisasjon gir trygghet, sikkerhet og mot til å ta større plass. Du finner ut at du har masse fantasi, kan være kreativ og tør å gjøre ting. Hvis deltakerne gjør noe veldig A4 i hverdagen som er rutinemessig og planlagt, kan kurset være et frikvarter der de får brukt det som er ubrukt, forteller instruktør Ingunn Andreassen.

Hun er skuespiller i Oslo Improvisasjonsteater, og ansvarlig for teatergruppens kurs i improvisasjon. Improvisasjonsteater foregår uten manus. Det handler om å spinne videre på andres impulser, slik at det utvikler seg en historie.


Mer impulsive

Hun mener at å trene opp improvisasjonsevnen kan hjelpe folk å bli mer impulsive i en ellers planlagt hverdag.

– Når du improviserer må du akseptere ting, si ja til ting, utfordre deg selv og ta sjanser. Da får du også en mer positiv måte å møte livet på. Kanskje du blir med på noe som forandrer livet ditt. I dagliglivet tør vi ofte ikke å gjøre nye ting. Trening i improvisasjon kan hjelpe deg til å tørre å gjøre nye ting uten den stemmen inni deg som sier at du ikke tør eller ikke får til, sier hun.

Improvisasjon er i utgangspunktet et fag for skuespillere, dansere, musikere og andre i såkalt kreative yrker. Men det betyr ikke at snekkere og sykepleiere ikke har bruk for det, understreker Andreassen:

– Alle har nytte av det, fordi det å være kreativ er en del av å være menneske. Både snekkere og sykepleiere trenger å tenke nye løsninger. I improvisasjon jobber vi med partnerkontakt, lytting, samarbeid, trygghet og det å være åpen. Det har mennesker bruk for i alle situasjoner, mener hun.

Hun forklarer at det er viktig å glemme seg selv.

– Ikke tenk på hva andre synes om deg. Du må ha fokus bort fra deg selv, over på de andre. Lær å tørre å gi blanke. Det er improvisasjon!


Bruker tullegenet

Deltaker Knut Ellevog er sivilingeniør i oljebransjen, og har nettopp overbevist i rollen som høne med identitetsproblemer.

– Jeg må bruke tullegenet! Og prøve å tenke litt kjapt. Improvisasjonsteater gjør meg også til en bedre lytter og observatør.

Personene som er her har vidt forskjellige bakgrunner. Vi har det gøy sammen, og har ikke sperrer overfor hverandre, forteller han.

– Du kan komme deg ut av en situasjon ved å improvisere. Pinlig stillhet på en date, for eksempel. Du kan også bruke improvisasjon hvis du holder foredrag eller tale og blir stående fast, mener Ellevog.

Han trives med å improvisere seg ut av rammene sine en kveld i uken.

– Det er mye rutine i et menneskes hverdag. Vekkerklokka ringer, du står opp og går i

dusjen. Vi har trafikkregler, ordensregler, borettslagsregler… ramser han.

Ellevog begynte på improvisasjonskurs for å more seg. Det gjorde siviløkonom Kristine Hauge også:

– Å fleipe to timer i strekk er ikke noe du gjør til hverdags. Jeg ville også lære mer om improvisasjon. Her begynner vi på barnestadiet og lærer å utvikle karakterer. Vi lærer også å samarbeide, og det er vanskelig for mange. Vi er vant til å gjøre ting alene, men her må du ta tak i det andre gjør, forklarer hun. Hauge tror improvisasjonsteater handler om å la perfeksjonisten inni deg flytte ut.

– Vi har jo det i oss at vi vil være flinke. I improvisasjonsteater må du kutte det ut. Det

gjelder å komme til et stadium der improvisasjonen ikke er planlagt. Der du må komme på noe du faktisk aldri har tenkt på før. Det er da det begynner å bli artig, smiler hun.


Ut av bosken

Det er ikke flaut å tenke i boks. Hjernen din er konstruert for å sortere alt du sier og gjør etter hvor vellykket det viste seg å være i ulike situasjoner.

– Vi lagrer alle erfaringer i kognitive skjema i hjernen, slik at vi raskt kan hente fram kunnskapen når vi trenger den. Erfaring er viktig, men kan også gjøre det vanskelig å se nye løsninger. Å jobbe med improvisasjon handler om å bryte erfaringsmønstre, forklarer psykolog Veslemøy Merton.

Hun mener mange har mistet troen på sin egen skaperevne.

– Improvisasjon trener opp kreativitetsmuskelen slik at vi ser nye muligheter, alternativer og løsninger på problemer vi møter i privatlivet eller på jobb. Det øver opp spontaniteten og evnen til å slippe kontrollen. Du rekker ikke å tenke over hva som er mest logisk før du må svare på et utspill fra motspilleren din. Det utfordrer deg til å være umiddelbar uten å vite hva resultatet blir. Slik kan du stimulere og utvikle en mental fleksibilitet, som kan være nyttig å ha når du står overfor utfordringer i hverdagen.


Improviser for deg selv

• Sett deg ned og skriv i fem minutter. Ikke sensurer. Vil du ha inspirasjon, kan du finne et ord, for eksempel i en bok.

• Når du går tur alene i skogen eller står i dusjen, kan du improvisere en sang. Lag egne refrenger og melodier, og ikke sensurer det som kommer.

• Hvis du står fast i en samtale: assosier. Bruk oppfølgingsspørsmål og utdypende spørsmål. De fleste liker å snakke om seg selv, og du blir oppfattet som en god lytter.

• Sett deg inn i nye roller. Det bryter opp faste måter å tenke på. Hva ville en femåring, en prest eller en psykolog ha svart på dette spørsmålet?

• I boka Impro av Keith Johnstone kan du lese om improvisasjon og øvelser du kan gjøre selv.

bottom of page